-
1 swell
swel 1. past tense - swelled; verb(to make or become larger, greater or thicker: The insect-bite made her finger swell; The continual rain had swollen the river; I invited her to join us on the excursion in order to swell the numbers.) svulme (opp); (for)øke, vokse2. noun(a rolling condition of the sea, usually after a storm: The sea looked fairly calm but there was a heavy swell.) dønning3. adjective((especially American) used as a term of approval: a swell idea; That's swell!) alle tiders, flott!- swelling- swollen
- swollen-headed
- swell out
- swell updønning--------flottIsubst. \/swel\/1) (opp)svulming, klump, hevelse, kul, utbuktningkjolen fremhevet brystenes runding \/ kjolen fremhevet hennes svulmende barm2) ( landskap) stigning, høydedrag, høyde, kolle3) bølgegang, (etter)dønning4) ( også musikk) økning, forsterkning, crescendo, brus5) (musikk, i orgel) sveller6) ( hverdagslig) snobb, pampbe a swell at something ( ofte spøkefullt) være en kløpper til noe, være en mester i noe, være spesialist på noerolling swell tung dønning (med lange bølger)IIverb ( swell ollen, noen ganger swelled- swelled) \/swel\/1) hovne, (få til å) svelle, (få til å) svulme (opp), bule (ut)2) (få til å) stige, (få til å) heve seg, utvide, blåse opp, fylle3) ( også overført) øke, forhøye, forsterke, (få til å) vokse4) ( også overført) være sprekkeferdig, være oppblåst, gå og briske seg, svulme5) ( om musikk e.l.) (la) velle frem, (la) bruse (frem), (la) tilta i styrkeswell out svelle ut, bukte ut, svulme oppswell up hovne, svelle\/svulme oppswell with something svulme av noe, fylles av noe, flyte over av noeIIIadj. \/swel\/1) (amer., hverdagslig, gammeldags) flott2) finfin, alle tiders, toppen -
2 trill
trilleIsubst. \/trɪl\/1) ( også musikk) trille2) ( språkvitenskap) vibrant (lyd som lages ved vibrering eller rulling), rulletoneIIverb \/trɪl\/1) ( også musikk) trille, slå triller, tremulere2) ( om fugl) slå triller3) ( språkvitenskap) rulle (på) -
3 dot
dot(a small, round mark: She marked the paper with a dot.) prikk, punkt- dottedprikk--------punktIsubst. \/dɒt\/1) punkt (også musikk), prikk2) ( overført også) liten flekk, merke3) ( hverdagslig) klumpconnect the dots ( hverdagslig) skjønne tegningen, legge to og to sammen, se et mønstera dot of a child en liten gutt, en pjokk, en puslingdots and dashes punkter og streker (f.eks. i morsealfabetet)off one's dot ( slang) tett i nøtta, skjør i knollenon the dot ( hverdagslig) punktlig, på prikken, på slaget, presis, på klokkeslaget(in) the year dot ( hverdagslig) i atten hundre og den tid, for mange herrens år sidenIIsubst. \/dɒt\/(jus, fransk) medgiftIIIverb \/dɒt\/1) prikke, punktere, markere med prikker, sette prikker på, sette prikk over2) overså, ligge strødd, strø omkringdot down skrive opp, notere, rable neddot somebody one ( slang) slå til noen, klappe til noendot the i's (and cross the t's) eller dot one's i's (and cross one's t's) gjøre noe svært grundig, uttrykke seg klart og tydelig, uttrykke seg i klartekst -
4 inversion
- ʃənnoun det å snu om (på), speilvendinginversjonsubst. \/ɪnˈvɜːʃ(ə)n\/1) ( også musikk) inversjon, omvending2) ombytting3) speilvending4) ( EDB) negasjon5) ( grammatikk) omvendt ordstilling6) (foreldet, også sexual inversion) homoseksualitet -
5 improvisation
-
6 Mass
I 1. mæs noun1) (a large lump or quantity, gathered together: a mass of concrete/people.) klump, masse, mengde2) (a large quantity: I've masses of work / things to do.) masser av3) (the bulk, principal part or main body: The mass of people are in favour of peace.) flertallet, mesteparten4) ((a) measure of the quantity of matter in an object: The mass of the rock is 500 kilos.) masse2. verb(to bring or come together in large numbers or quantities: The troops massed for an attack.) samle i store mengder3. adjective(of large quantities or numbers: mass murder; a mass meeting.) masse-- mass-produce
- mass-production
- the mass media II mæs noun1) ((a) celebration, especially in the Roman Catholic church, of Christ's last meal (Last Supper) with his disciples: What time do you go to Mass?) messe2) (a setting to music of some of the words used in this service.) messemassesubst. \/mæs\/, spesielt katolsk: \/mɑːs\/ eller mass( kirkelig) messe (også musikk)attend mass gå til messe, høre messemass for the dead\/departed sjelemessesay mass lese messe -
7 prepare
pri'peə(to make or get ready: Have you prepared your speech for Thursday?; My mother prepared a meal; He prepared to go out; Prepare yourself for a shock.) forberede (seg); tilberede- preparatory
- prepared
- preparatory school
- be preparedforberedeverb \/prɪˈpeə\/1) ( også musikk) forberede2) gjøre i stand, klargjøre, ferdigstille3) ( om mat) lage, lage i stand, tilberede4) fremstille5) ( om kart eller dokument) utarbeide, sette opp6) lese (på), forberede7) ( skolevesen) gi undervisning, forberede8) forberede seg, gjøre seg klar, gjøre seg beredt9) ( vitenskapelig) preparereprepare for forberede seg påelevene leser\/forbereder seg til prøvenprepared from tilberedt\/laget avprepare oneself for forberede seg på\/tilprepare somebody for forberede noen påprepare the ground for berede grunnen for• the ground is prepared for...det er duket for...prepare the way for ( overført) bane vei(en) for -
8 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
9 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
10 note
nəut 1. noun1) (a piece of writing to call attention to something: He left me a note about the meeting.) beskjed, notat2) ((in plural) ideas for a speech, details from a lecture etc written down in short form: The students took notes on the professor's lecture.) notater3) (a written or mental record: Have you kept a note of his name?) notat, opptegnelse4) (a short explanation: There is a note at the bottom of the page about that difficult word.) kommentar5) (a short letter: She wrote a note to her friend.) kort brev, kort6) ((American bill) a piece of paper used as money; a bank-note: a five-dollar note.) pengeseddel7) (a musical sound: The song ended on a high note.) note; tone; tangent8) (a written or printed symbol representing a musical note.) notetegn9) (an impression or feeling: The conference ended on a note of hope.) tone, undertone2. verb1) ((often with down) to write down: He noted (down) her telephone number in his diary.) skrive opp, notere2) (to notice; to be aware of: He noted a change in her behaviour.) legge merke til, merke seg•- notable- notability
- notably
- noted
- notelet
- notebook
- notecase
- notepaper
- noteworthy
- noteworthiness
- take note ofnota--------note--------notisIsubst. \/nəʊt\/1) antegnelse, notat2) kort brev, kort meddelelse, (skriftlig) beskjed3) ( diplomati) note4) note, anmerkning (i margen eller under teksten)5) ( penge) seddel6) ( musikk) tone7) ( musikk) note(tegn)8) ( musikk) tangent9) ( poetisk) melodi, sang, fuglesang10) tone, undertone, stemning11) (skille)tegncompare notes utveksle erfaringer, utveksle meningermake a note of notere seg, skrive neda note of infamy en skampletta note of sadness en vemodsstemningnote of warning advarende tone( også) kommentar(er)of note viktig, verd å legge merke tilstrike a false note eller sound a false note slå an en gal tonestrike a note of warning eller sound a note of warning gi en advarselstrike the right note slå an den rette tonentake note legge merke tiltake notes skrive notater til referatthis strikes a discordant note eller this strikes a jarring note dette skurrer, dette rimer dårligIIverb \/nəʊt\/1) legge merke til, se, notere seg, ta ad notam, ta til etterretning, konstatere• we note from your letter that...vi ser av ditt brev at...2) bemerke, fremholde, påpeke3) ( også note down) skrive ned, notere -
11 organ
I 'o:ɡən noun1) (a part of the body or of a plant which has a special purpose: the reproductive organs.) organ2) (a means of spreading information, eg a newspaper: an organ of the Communist Party.) organ, avis•- organic- organically II 'o:ɡən(a usually large musical instrument similar to a piano, with or without pipes: He plays the organ; an electric organ.) orgel- organistorgan--------orgelsubst. \/ɔːɡən\/1) ( anatomi) organ2) (overført, om avis, institusjon, organisasjon e.l.) organ, talerør, stemme3) ( musikk) orgel4) (musikk, også reed organ) harmonium5) (musikk, også barrel organ) lirekasse6) (musikk, gammeldags) skolert sangstemmegrind an organ spille på lirekassemale organ det mannlige lemorgans of reproduction forplantningsorgan(er), kjønnsorganer -
12 house
1. plural - houses; noun1) (a building in which people, especially a single family, live: Houses have been built on the outskirts of the town for the workers in the new industrial estate.) (bolig)hus, villa2) (a place or building used for a particular purpose: a hen-house; a public house.) -hus, bygning, -gård3) (a theatre, or the audience in a theatre: There was a full house for the first night of the play.) (teater)sal, (fullt/tomt) hus4) (a family, usually important or noble, including its ancestors and descendants: the house of David.) slekt, hus2. verb1) (to provide with a house, accommodation or shelter: All these people will have to be housed; The animals are housed in the barn.) innkvartere, huse2) (to store or keep somewhere: The electric generator is housed in the garage.) romme, huse, gi plass for•- housing- housing benefit
- house agent
- house arrest
- houseboat
- housebreaker
- housebreaking
- house-fly
- household
- householder
- household word
- housekeeper
- housekeeping
- houseman
- housetrain
- house-warming 3. adjectivea house-warming party.) innvielses-, innflyttings-- housework
- like a house on firefamilie--------firma--------hus--------slekt--------teater--------ættIsubst. \/haʊs\/1) hus, bolig, hjem2) husholdning3) slekt, familie, ætt4) bygning, hus5) ( parlamentarisk) kammer, hus, ting6) ( teater) sal, salong7) ( britisk) forestilling8) publikum, tilhørere, tilskuere, forsamling, møte9) (musikk, også house-music) house, house-musikk15) klosterorden, kloster16) forklaring: huset til en religiøs orden18) (britisk, slang, også housey housey) bingo19) ( gammeldags) horehus, bordell20) kro, vertshusas safe as houses så trygt som bare det, helt trygt\/sikkertat somebody's house hjemme hos noenbreak and enter a house bryte seg inn i et husbring down the house eller bring the house down ta publikum med stormdraw full\/crowded houses trekke mye folk, trekke fulle hus, gå for fulle hus, spille for fulle huseat somebody out of house and home spise noen ut av husetfree house uavhengig pub (ikke underlagt et bryggeri)full house fullt hus, fulle hus utsolgt forestilling, fullt hus (blir ropt på teater, også house full) det er utsolgt, det er slutt på billettene ( i poker) hus ( bingo) bingo, hel rekkeget good houses få god publikumsoppslutningget on like a house on fire komme virkelig godt overens, passe godt sammenhouse and home hus og hjemhouse language konsernspråkhouse of many doors (amer., hverdagslig, forskjønnende) fengselthe House of Windsor huset Windsor (kongehuset i Storbritannia)keep a good house forklaring: ha et trivelig hus med god matkeep house holde orden på husholdningen, holde huset i orden\/rent og ryddigkeep house for somebody gjøre rent hos noen, holde huset (i orden) for noen, styre husholdningen for noenkeeping a disorderly house ( jus) drive bordellvirksomhetkeep (to) the house holde seg hjemmelike a house on fire ( hverdagslig) så det suser, som et olja lyn, som smurt, strykendemove house flyttemy house is my castle mitt hjem er min borg\/festning, eget hjem er det beste hjemon the house ( hverdagslig) på huset, huset betaler, verten spandereropen house åpent hus, lokale som er åpent for besøkende, hjem som er åpent for gjesterplay house leke mor og barnplay to an empty house spille for tomme benkerthe royal house kongehuset, kongefamilienset\/put\/get one's house in order ( overført) rydde opp i sine egne problemer, få orden på seg selvset up house bygge hus slå seg ned, bosette segtake a house leie et hus, leie boligto somebody's house hjem til noenIIverb \/haʊs\/1) huse, innlosjere, ta i mot2) bo3) søke ly4) romme, huse, inneholdeklubben har sine lokaler der\/holder til der5) oppbevare, anbringe, lagre6) (sjøfart, om seil) stryke, berge7) ( sjøfart) surre fast, stue8) (sjøfart, om anker) hale inn9) ( snekring) sette tapp i tapphull, inntappe -
13 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
14 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
15 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
16 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
17 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
18 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
19 tonic
'tonik1) ((a) medicine that gives strength or energy: The doctor prescribed a (bottle of) tonic.) styrkemiddel/-medisin2) ((also tonic-water) water containing quinine, often drunk with gin etc: I'd like a gin and tonic.) tonicIsubst. \/ˈtɒnɪk\/1) ( medisin) styrkemiddel, styrkedrikk, tonikum2) ( overført) (styrke)medisin3) ( også tonic water) tonic (leskedrikk)4) ( musikk) tonika, grunntonegin and tonic gin og tonic (drikk)skin tonic ansiktsvann, hudvannIIadj. \/ˈtɒnɪk\/1) styrkende, oppfriskende, tonisk2) ( medisin) tonisk, styrkende3) ( musikk) tonisk, tone-, klang-4) ( språkvitenskap) tonetisktonic accent ( språkvitenskap) trykkaksenttonic chord ( musikk) grunnakkordtonic sol-fa ( undervisningsmetode for musikk) tonika-do-metodentonic water ( leskedrikk) tonic (water) -
20 bass
plural; see bass IIbassIsubst. \/beɪs\/( musikk) bassfigured bass ( musikk) besifret bassIIsubst. \/bæs\/forklaring: abborlignende fiskIIIsubst. \/bæs\/se ➢ bastIVadj. \/beɪs\/bass-, lav, dypbass boost ( radio e.l.) basshevning
См. также в других словарях:
SCANDINAVIAN LITERATURE — The literary culture of the Scandinavian countries dates back about one millennium, the Danish, Faroese, Icelandic, Norwegian, and Swedish languages having developed on separate paths from the original Germanic root from about the ninth century.… … Encyclopedia of Judaism
